Letra de Havard hedde

Eg heitar hí¥vard hedde
og er sí¥ vein ein kar
ní¥ vil eg bort í¥ gifta meg
og rydja meg en gard
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hí¥ inkje hell
Eg heitar hí¥vard hedde
og bur oppunder nut
ní¥ vil eg bort í¥ gifta meg
eg vil'kje ganga gut
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hí¥ inkje hell
Ja, garden den er liten
men skogen, den er god
der heve eg to furer
og dei skal stí¥ i ro
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell
Ní¥r borna dei vert mange
og skuldi aukar pí¥
sí¥ hugg eg ned den eine
den andre ho lyt stí¥
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell
Men ní¥r me verte gamle
og kvar skal ha til sitt
sí¥ hí¸gg eg ned den andre
og da er skogen kvitt
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hí¥ inkje hell
Det var ní¥ ikkje undrats
att hí¥vard totte vondt
han reiste i fra lanjei
den mí¸rke hauste natt
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hí¥ inkje hell
Han reiste ifre lanjei
og de var jenta fest
men det var med ein annan
det hev han trega mest
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hí¥ inkje hell