Letra de Det som var haukareid

Hí¥yrde ní¥ke so i skogen va, ondra meg pao kí¥ ditta va,
i skjine ao maon va ra ní¥ke eg saog, ní¥ke so leea seg i skogen vaor.
traska ondrande opp fí¸ í¥ sjao ken da va.
da vakkje ní¥ken, men ní¥ke ra va.
eg kjende ri va rar, men utn í¥ kjenna.
eg hí¥yrde ri va rar, men utn í¥ hí¥yra.
eg saog ri sto rar, men utn í¥ sjao.
eg fí¸lde instinkte í¥ inní¸ve eg for.
ke konne ra vera, haukarei va vaor?
kí¥r ai gran va so sjeli ti fí¸rfedredn (mi fí¸le kí¥rt ait skritt du teke)
kí¥rt ait kratt va so ai prí¸va (tanke í¥ sinn e dá ain ao vinne)
kí¥rt ait glimt ao maon va so nye visdí¥m (visdí¥m e makt)
kí¥rt ait bí¸ks va so í¥ utvia herredí¸me í¥ maira ska ru fao).
itte ai stond eg stí¥gga fí¸ í¥ sjao, her va alt eg konde drí¥yma om í¥ fao.
ditta vakkje haukarei eg va vande me í¥ sjao, men ait rike eg no skolde fao