Letra de Hunnerkongens sorgsvarte

Endelí¸st du kriget pí¥ steppene

ní¥delí¸st du herjet i fjellene
du tok dine seire med storm
knuste fienden ved din hí¥nd
oh, attila!
gjí¸r meg til din tjener
oh, attila
ta meg til din hí¦r
du levde i mí¸rke
du vandret i sorg
du plyndret med stí¥l til hest
en stolt og stridig konge
som erobret hver en borg
for sí¥ í¥ heise fanen til fest
attila, hunnernes konge
krigenes herre, ví¥r far
du hentet din styrke fra mí¸rke
og pí¥ tokt med deg jeg ní¥ drar
8. raabjí¸rn speiler draugheimens skodde

langt…der borte i mí¸rket
gjennom tretopper der mí¥nelys driver
langt…der borte i all tí¥ke
inn gjennom min sjel den sorte angst river

pí¥ de mosegrodde steiner de seg viser
ní¥r nattemí¸rket har senket seg over
ekkoene…fra deres grufulle jamring
endelí¸st…du kan hí¸re
i horisonten langt vekk
skimtes den sigende skodde
horder av ild rider mí¥nelyset i flokk
ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
den iskalde snoen
har kommet
denne gang
i evig fokk